Skip to content

Unngå kataloghaiene, bruk seriøse kanaler i nettmarkedsføring

Spesielt som nyetablert virksomhet merker man stor pågang på telefon fra en rekke internettbaserte katalogtjenester.

Disse driver omtrent slik:

  • De overvåker Brønnøysundregisterene (brreg.no) for nyregistreringer
  • De kopierer offentlig kataloginformasjon inn i sin egen nettkatalog, ofte med noen bevisste feil
  • De ringer (eller sender brev) og oppfordrer til å «komplettere og korrigere informasjonen», og hevder de kan gi deg mange flere kunder ved en betalt oppføring

Ofte driver disse aktørene med ren bedrag ved å hevde at oppføring er lovpålagt, at de har «avtaler med Google», eller at du vil tape store mengder trafikk hvis oppføringen din slettes. Noen går så langt at de betrakter det å svare i telefonen som en kontraktsinngåelse, uansett hva som blir sagt.

Ingen av disse kan tilføre deg noen verdi, blant annet fordi du allerede finnes oppført i offentlige kataloger, og fordi synlighet i søkemotorer er langt mer verdt enn gjentatte oppføringer i x antall mer eller mindre identiske nettkataloger. Søkemotorer som Google følger også med på utviklingen i katalogmarkedet, og prioriterer vekk resultater fra useriøse aktører.

Merk at medlemskap i «bransjeforbund» som TryggKatalog gir ingen garanti for at medlemmen er seriøs, spesielt da skurkene selv er bak noen av disse sammenslutningene.

Problemet er at rettsystemet ikke henger med. Politiet har som oftest ikke tid å etterforske firmasvindel i liten skala, og samtidig er det mindre lovbeskyttelse for foretak sammenlignet med konsumenter. Mange føler seg presset til å betale fakturaer eller inkassovarsler, fordi de ikke kjenner sine rettigheter.

Hovedregelen er: ikke inngå avtaler med noen som uanmeldt kontakter deg for å selge katalogoppføringer. Avslutt samtalen øyeblikkelig, eller kast brevet/eposten. Ved oppringning kan man slå opp nummeret, og nettsteder som telefonterror.no er veldig praktiske til dette. Gulesider.no kan også opplyse om telefonnummeret er brukt til markedsføring.

Hvis du får en faktura eller inkassokrav for tjenester som ikke er bestilt, gjør du følgende:

  • Bestrid kravet skriftlig til utsteder og inkassofirma (siste er meget viktig)
  • Politianmeld forholdet (det er ulovlig å sende faktura uten avtale inngått på forhånd)
  • Send faktura til utsteder for den tid du har brukt på å bestride kravet
  • Aldri betal dem et rødt øre. Ta saken til forliksråd, hvis de prøver å drive inn selv om kravet er omtvistet.

Andre råd:

  • Link aldri til nettkatalogens nettsted (dette kan slå negativt ut i søkemotorer)
  • Gå aldri inn og registrer deg som bruker på en nettkatalog, og prøv ikke å oppdatere oppføringen din via internett (vips så har du en kontrakt)

For noen kurante eksempler på kataloghaienes teknikker, kan denne diskusjonen være interessant lesing.

Seriøse kanaler

Mange gode kanaler er gratis, og de ringer deg ikke opp uanmeldt. Her er noen kanaler som kan brukes effektivt i nettmarkedsføringen, og der du kan registrere deg selv:

  • Startsiden.no
  • Google Places
  • Dmoz.org (velg World-Norsk hvis du er aktiv i Norge)
  • Yahoo Site Explorer
  • Alexa.com

For betalte tjenester kan man vurdere oppføring i Gule Sider hvis man har midler til det. Bransjekataloger med godt omdømme kan også gi gode resultater.

Søkemotorer

Det er ofte Google, Bing, Yahoo og andre søkemotorer som er viktigst for å tiltrekke seg nye kunder. Her kan man gjøre mye av jobben selv gjennom å skrive korrekt for nett, sikre seg lenker til eget nettsted fra andre kvalitetsnettsteder (spesielt bransjerelaterte), og sørge for å ha en teknisk webløsning som tilbyr søkemotorvennlig struktur og støtter nettskrivingsprosessen.

Ikke bli lurt – unngå kataloghaier!

Et nettsted er ikke en elektronisk brosjyre

Forbausende nok blir det stadig lansert nettsteder som uten fornuftig grunn går stikk imot de naturlige fordelene nettet tilbyr som medium.

Grunnen til dette er ofte at kravspesifikasjonen kommer fra et reklame- eller kommunikasjonsbyrå som fortsatt er fast i trykkmentaliteten. Dette til tross for at web’en har vært på banen i vel 15 år.

Hvis man er i ferd med å utføre et webprosjekt og har engasjert et byrå som kommer med mer enn én av følgende spesifikasjoner, bør man ta en seriøs revurdering av leverandøren.

Tegn på “feil leverandør”:

  • Byrået insisterer på å lage hele nettstedet i Flash uten å ha saklige grunner til det.
    Hvis man ikke kan forklare hvorfor en kombinasjon av vanlig html/css og javascript ikke er nok til å oppnå ønsket funksjonalitet og visuelt uttrykk, er grunnen at man vil drive opp budsjettet med noen hundre prosent fordi man har for mange ledige Flashdesignere, eller at man er sykelig opptatt av at design og typografi oppleves akkurat slik designeren har visualisert. Sistnevnte kan sammenlignes med å forby en avisleser å bruke forstørrelsesglass eller lesebriller, fordi det ville fornærme redaksjonens oppfatning om hvordan avisen burde oppleves.
  • Byrået insisterer på at stilguiden for grafisk profil for trykk ufravikelig skal implementeres på web.
    Dette betyr at de ikke vil eller ikke kan lage/tilpasse en grafisk profil for digitale medier.
  • Byrået insisterer på bruk av Flash eller bilder for å erstatte websikre skrifttyper med utvalgte, gjerne sjeldne skrifttyper i overskrifter eller brødtekst.
    Designeren har bestemt at skrifttype X med farge Y er den absolutt eneste din virksomhet/produkt kan forbindes med, enten den er lesbar på de fleste typer skjermer og oppløsninger eller ikke.
  • Byrået presenterer kun designforslag som forutsetter faste tekstområder.
    Nettsteder består per definisjon av dynamisk, varierende innhold, og en layout som ikke tåler dette er dårlig egnet for web.
  • Byrået foreslår kreative Flash-applikasjoner i nettstedet uten å kunne dokumentere nytteverdi eller sannsynliggjøre ønsket effekt.
    Dette er igjen et tegn på at for mange Flashdesignere sitter på lunsjrommet. Flashdesignere er dyre, spesielt for kunden.
  • Byrået foreslår en Flash- eller videobasert introside før besøkeren kommer inn på nettstedet.
    Hvis man skal ha et nettsted for en ny skrekkfilm der spenningen ønskes bygget opp før besøkeren kommer til selve informasjonen, kan man velge denne modellen. Ellers har man nettopp skremt vekk en majoritet av sine potensielle besøkere, som allerede har surfet videre før en fjerdedel av siden er lastet inn.

Hvorfor er dette tegn på at noe er galt?

Ovenstående holdninger bunner i en usikkerhet over nettet som medium. Man vil ofre nettets muligheter for brukerstyrt opplevelse, hurtighet og frihet til fordel for byråets rolle som typograf og annonsedesigner.

For et moderne nettsted bør mesteparten av funksjonalitet overlates til klassiske nettleserteknologier og nye javaskriptbibliotek som f. eks. jQuery, hvis det er et nettsted man skal lage.

Hvis det egentlig er noe annet man vil formidle –  avansert animasjon eller video,  et online-kurs med mye multimedia, eller en annen spesialisert frittstående applikasjon – er Flash ofte et meget godt valg, og kan med fordel benyttes som et element inni et nettsted.

Å bruke Flash til å simulere funksjonalitet som vanlig nettleserteknologi allerede tilbyr, er hverken effektivt eller brukervennlig. Det garanterer også at nettstedet taper i synlighet på Google og andre søkemotorer. Pass derfor på å bruke en webdesignleverandør som kjenner sitt medium.

En Flash-applikasjon er ikke et nettsted, og et nettsted er ikke en elektronisk brosjyre.